Høyere fysisk aktivitetsnivå er assosiert med mindre smerter og bedre smertelindring i de fleste studiene som er gjort. Forskerne har sett at regelmessig fysisk aktivitet og trening reduserer sentrale nevroners evne til å reagere på stimuli. Det vil si at fysisk aktivitet endrer responser i sentralnervesystemet og øker frigjøringen av endogene opioider og serotonin i smertehemmende veier i hjernestammen. Resultat: Mindre smerter.

Endogene opioider: opioider kroppen selv produserer, disse er viktig innen behandling og redusering av smerte. Endorfiner er én av disse endogene opiodene og har en morfinlignende virkning som virker hemmende på ulike aktiviteter i nervesystemet, spesielt aktiviteter forbundet med smerte, angst og ubehag

Serotonin: I hjernen er serotonin viktig blant annet for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet, og spiller en viktig rolle ved flere sykdommer knyttet til sentralnervesystemet.

Dette viser at fysisk aktivitet evner å forhindre utvikling av økt og unormal smertefølelse og har en beskyttende effekt mot smerter. Men, for det er et men her: hvilken tilnærming du har til den fysiske aktiviteten er avgjørende for resultatet.

En annen viktig konklusjon fra studiene er at alle, ikke overraskende, reagerer ulikt på ulike stimuli og belastninger, derfor er det viktig med individuell tilrettelegging av fysisk aktivitet som tar hensyn til hver enkelt og deres utgangspunkt, responser og reaksjoner.

Av egen erfaring, både personlig og med kundene mine, så viser det seg gang på gang at fysisk aktivitet med for høy intensitet, for lang tid under belastning og/eller for høy frekvens trigger sterke smerter som gir treningsavbrekk og gjør det umulig å holde kontinuitet i den fysiske aktiviteten.

Mens fysisk aktivitet med lav til medium intensitet og lav til medium frekvens som er individuelt tilrettelagt hver enkelts utgangspunkt gir smertelindring, økt toleranse for belastning og du unngår treningsavbrekk på grunn av smerter, som gjør det mulig å holde kontinuitet i treningen. Og kontinuitet er en viktig faktor for at fysisk aktivitet skal gi smertelindring og økt toleranse for belastning.

Til tross for at stadig flere forskningsresultater viser at fysisk aktivitet gir smertereduksjon er de underliggende mekanismene for hvordan fysisk aktivitet forebygger smerte og hvordan trening reduserer kroniske smerter lite forstått - og enda mindre brukt riktig - i kampen mot og i møte med kroniske smerter.

Dette er årsaken til at mange opplever mer og sterkere smerter ved fysisk aktivitet.

Like viktig som AT du trener er HVORDAN du trener!

Derfor er fysisk aktivitet er en viktig del av kurset mitt, du får tilgang til egen treningsapp med individuelt tilrettelagte treningsprogrammer og treningslogg.

De fysiske egenskapene og nervesystemet beskyttes blant annet av nevroimmunsystemet ditt. Når systemet overbelastes over tid blir resultatet Fibromyalgi. 

For å reversere negative responser kreves det fysisk og mental gjenlæring. Det holder ikke å overbevise seg selv med tanker som:

• Dette går bra! 
• Det gjør ikke vondt!
• Bare å ta seg sammen!
• Det går over! 
  

Og så bare ignorer de negative responsene.

Er nevroimmunsystemet ditt overbevist om at det ikke går bra vil de negative responsene fortsette helt upåvirket av ignoreringen din.

Gjenlæring involverer å granske biopsykososiale påvirkninger i forhold til negative responser, i tillegg til å reflektere, evaluere og lære av de kroppslige reaksjonene.

Du trenger å forstå det nevroimmune systemet og dets evne til selvbeskyttelse, i tillegg til hvilke behandlingsmetoder som fungerer for å lykkes med å reversere unødvendig negative responser.

Dette kan jeg hjelpe deg med, book en infosamtale med meg om du har lyst å vite mer.

Til bookingkalenderen min

I mange år spiste jeg MENGDER med forskjellige smertestillende og opioider for å lindre smertene mine. Etter som tiden gikk spiste jeg stadig mer og prøvde ut enda flere uten at de hadde den effekten på smertene jeg ønsket.

Til slutt spiste jeg så mye og sterke smertestillende at jeg gikk rundt i en evig døs, uten at det bedøvde smertene.

Resultat: Jeg kjente jeg var i livet, men jeg levde ikke. Dette var ikke noe liv! 

Kombinasjonen smerter og sterke smertestillende gjorde meg til en passiv deltaker i eget liv.

Da bestemte jeg meg for at opioider og smertestillende ikke var veien å gå for å få kontroll på smertene og fibroplagene mine.

Så jeg sluttet med alt av opioider og smertestillende. Jeg skulle heller lære meg å takle smertene med et klart og rusfritt hode.

Og det klarte jeg!

I dag, 15 år etter, bekrefter forskningen at opioider mot Fibromyalgi ikke er løsningen. Det fungerer rett og slett ikke!

Fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemet og kroppens beskyttelsessystemer som gjør at du har en lavere terskel for å utløse smerte eller for å reagere sterkere på andre stimuli som for eksempel varme, lyd, og lukt. 

Mange, som meg, får reseptbelagte opioider for å lindre plagene fibromyalgi medfører.

Professor i allmennmedisin, smerteforsker og leder av Norsk forening for Smertemedisin, Egil Fors, understreker at opioider ikke har noen plass i behandling av fibromyalgi. Det samme sier Professor emerita Anne Marit Mengshoel.

Forskningen viser at faren for avhengighet er stor, mens effekten er liten eller ingen.

En ny studie publisert i International Association for the Study of Pain har tatt for seg opioidbruk mot smerter. De deltakerne i studien som hadde fibromyalgi svarte at smertene var hovedgrunnen til at de begynte å bruke, og fortsatte bruken av opioider. Smertene var også hovedårsaken til et stadig økende bruk. Studien ble publisert mars 2023.

I beste fall har ikke opioidbruket i noen virkning, og i verste fall gjør at du utvikler en avhengighet. Hovedpoenget er uansett at opioider ikke har noen effekt i behandling av fibromyalgi, sier Fors i et intervju til Dagbladet.

Professor emerita Anne Marit Mengshoel, som har forsket på fibromyalgi i over 30 år, sier også at opioider ikke har noen plass i behandlingen av fibromyalgi.

Plagene ved fibromyalgi varierer i intensitet på en uforutsigbar måte. Det skaper også usikkerhet og stress, ifølge Mengshoel. Pasienter kan oppleve forverring ved belastning i dagliglivet. Det er ikke en spesiell aktivitet eller belastning de ikke tåler, men summen av belastning i løpet av en dag eller over tid.

Å utforske sammenheng mellom plager og dagligliv er viktig for å kunne ta hensyn til kroppen, finne ut hva en tåler og hva en kan gjøre for å tåle mer.

- Kroppen har en stor iboende helbredende kraft, men man må gi den en mulighet til å tilhele seg. Man må hjelpe til - mirakler skjer ikke av seg selv, sier hun.

Det krever en betydelig egeninnsats og tålmodighet, men det er mulig å få det bedre og få flere gode dager. Dette arbeidet må pasienter få støtte og veiledning for å få til, og det er viktig med persontilpasset oppfølging.

Og det er nettopp denne støtten, veiledningen og oppfølgingen jeg og Friskere Hverdag kan tilby deg. 

Har du lyst å høre om jeg kan hjelpe akkurat deg, book en infosamtale så finner vi ut av det. 

Ja, jeg ønsker å booke en samtale

Evnen til å roe ned stresstilstander i hode og kropp går vanligvis automatisk, uten at du trenger tenke på det eller aktivt gjøre noe for å roe de ned.

MEN noen ganger - av ulike årsaker - ødelegges evnene dine forsvarssystemer har til å automatiske roe seg ned, og da blir aktiveringen av stress kronisk, som igjen  eder til fysiske plager som kroniske smerter, fibromyalgi, utmattelse, også kaldt muskel og skjelettlidelser uten spesifikke årsaker.

Det blir en fysiologisk overbelastning av hode og kropp med uspesifikke fysiske plager som resultat.

Årsakene til dette er individuelle, forskjellige og mange, derfor er løsningene for å reparere forsvarssystemene også mange, forskjellige og individuelle.

Hvorav den viktigste løsninger er økt kunnskap!

Nettopp økt kunnskap om smerte var min «game changer».
Kanskje kan det bli din også?

Ta kontakt om du har lyst å lære mer om smerte- & stressmestring.

Book en gratis infotime - Klikk her

Sykdommen som rammer flest og koster mest

Rapporten avslører at stadig flere opplever redusert livskvalitet og stadig færre føler seg ved god helse, samtidig som halvparten har liten tro på at hjelp fra helsevesenet. 

Muskel- og skjelettplager rammer de fleste av oss i løpet av livet - én av fire nordmenn rammes ifølge Folkehelseinstituttet - og er en viktig årsak til dårlig helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uførhet.

Voksne og barn er i dårligere fysisk form enn i tidligere tider. Parallelt er det en økning i antallet pasienter med sykdommer og plager i bevegelsesapparatet.

Muskel- og skjelettlidelser er årsak til mer enn 50 prosent av sykemeldingene her i landet, og nær halvparten av langtidssykmeldte har muskel- og skjelettlidelser. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som fører til uførepensjon, omtrent en tredjedel av nye uførepensjonister tilhører denne gruppen.

I tillegg er de totale samfunnskostnadene forbundet med muskel- og skjelettsykdom er anslått til 255 milliarder kroner årlig (talll fra 2018).

Dette gjør muskel- og skjelettsykdom til den sykdomsgruppen som rammer flest og koster samfunnet mest.

Den anbefalte tilnærmingen får du ikke støtte til.

Har du kroniske smerter får du i dag kun økonomisk støtte til legemidler og smertestillende for å klare hverdagen. Hjelp til riktig dosert og tilpasset trening og oppfølging der du lever og bor får du ikke, selv om denne tilnærmingen er den anbefalte av både fagfolk og forskning.

Hele 78 % av de som deltok i undersøkelsen synes trening på grønn resept, hvor du får refusjon av utgifter til trening og livsstilsendring, er en god idé, og ønsker dette som et alternativ til legemidler.

Evidensbasert forskning og retningslinjer for muskel og skjelettplager støtter trening og livsstilsendring som de beste løsningene for å bli bedre, i tillegg viser forskning at legemidler har dårlig eller ingen effekt på denne sykdomsgruppen.

Kronisk primære smerter bør hovedsakelig behandles med fysisk trening, kognitiv atferdsterapi og akupunktur, i følge NICE (National Institute for Health and Care Excellence, er et britisk institutt som utvikler nasjonale retningslinjer og råd for å forbedre helse- og sosialtjenesten. Retningslinjene er evidensbaserte utviklet av uavhengige komitéer som består av både profesjonelle og legfolk, og der man har konsultert ekspertise på det aktuelle fagområdet).

Eksempler på tilstander med kroniske primære smerter er fibromyalgi, kronisk primær hodepine og orofacial smerte, kronisk primær muskel- og skjelettsmerte og kronisk primær visceral smerte.

En «No brainer»

Muskelstyrke og utholdenhet avtar med økende alder og redusert aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet vil i betydelig grad kunne motvirke og snu denne utviklingen, også i høy alder. Økt muskelstyrke og utholdenhet synes å gi bedre funksjon både hos yngre og eldre. Det gir i tillegg mindre muskelsykdom/-plager i alle aldersgrupper.

Økonomisk støtte og hjelp til trening og livsstilsendring som forebyggende helsetiltak burde realiseres, både for å redusere samfunnskostnadene og legemiddelbruk/-utgifter til denne gruppen, og øke antallet arbeidere som klarer å stå i jobb.

I mitt arbeid med kronisk smerte har jeg enda tilgode å møte noen som ønsker å bli ufør, ingen av de jeg møter ønsker å falle utenfor arbeidslivet. Alle gjør sitt ytterste for å klare være i arbeid så lenge så mulig, siste utvei, når alt annet er prøvd, er sykemelding og uføretryg.

Å innføre grønn resept på hjelp til trening og livsstilsendring burde være en «no brainer», selv for for politikere og budsjettansvarlige på Stortinget, om målet er å beholde flere i arbeid og redusere kostnadene på sykefravær og uføretrygd.

Mitt store spørsmål er; Hvor kan vi henvende oss for å påvirke politkerne til velge den beste løsningen for deg og meg med kroniske smerter? 

Når smertene tar større og større plass, blir det mindre og mindre av mestring og aktivitet. 

Jeg har selv kjent på skammen. Mye av den brakte jeg på meg selv for at jeg ikke lenger klarte det jeg klarte før. I tillegg førte tanker som «hva må andre tenke og tro om meg som ikke er like kapabel lenger?» til stor enegilekkasje og påvirket både smertene og livskvaliteten negativt. 

Skadelig for kropp og topp

Å føle smerteskam er skadelig for både den fysiske og mentale helsen. Den truer egen identitet og ødelegger både selvbilde og selvfølelsen, samtidig som det øker smertene.

Denne skammen kjennes både i kroppen og i toppen og gir mange forskjellige utslag, som blant annet forverrede smerter, tankespinn, depresjon, tomhet, utilstrekkelighet, angst og ensomhet. 

Ingen innbildning

Det er ingen som «velger» kroniske smerter, ikke “sitter” smertene i hodet heller og de er ikke et resultat av innbildning. Smertene oppstår av en grunn fordi beskyttelses-systemene dine tror du trenger beskyttelse. Noen ganger har de helt rett og «redder dagen». Men når disse systemene går av hengslene og begynner overbeskytte deg, så får du kroniske smerter som et resultat av denne prosessen, som styres og påvirkes av både bioplastiske og nevroplastiske systemer i hode og kropp, som er selvstyre systemer.

(Bioplastisitet: ideen om at alle systemer i kroppen, fra muskler til hud og immunsystem, har evnen til å endre og tilpasse seg omgivelsene og påvirkningene de utsettes for. 
Neuroplastisitet: Hjernen og nervesystemets evne til å endre seg etter hva de utsettes for og erfarer.)

Ta deg selv på alvor

Når jeg innså og forsto dette, så klarte jeg endelig å legge smerteskammen bak meg og begynne jobben med å skaffe kunnskap om hvordan jeg kunne påvirke disse systemene til endre smerteresponsen. Men det betydde at jeg måtte ta meg selv på alvor, ta hensyn til meg selv og mine behov.

Kroniske smerter er ingenting å skamme seg over. De er et resultat av indre og ytre påvirkning fra alt i oss og alt og alle rundt oss. Våg å ta vare på deg selv og gjør valg som er bra for din mentale og fysiske helse.

PS. Å velge det som er bra for deg er ikke alltid det samme som å velge det du har mest lyst til! 🧡 

PSS. Og det er ikke alltid lett å gjøre gode valg og endringer helt alene, om DU synes det er vanskelig, da er det et godt og smart valg å be om hjelp 🧡🧡

Har du lyst å booke en samtale med meg, kan du gjøre det her.

Forsker med fokus på fibro

En av forskerne som har sett nærmere på kroniske smerter og fibromyalgi er Prof. Anne Marit Mengshoel (professor em, fysioterapeut og manuellterapeut. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo). I sin forskning har hun hatt fokus på bl.a fibromyalgi, tretthet, hverdagsfungering og hva som skal til for at pasienter med kroniske muskel&skjelettplager skal få det bedre.

Ble frisk

Hun oppdaget at det var personer som ble friske igjen etter å ha fått fibromyalgi. Dessverre var andelen liten, det var bare 1 av 10 som ble frisk. Men det viser AT det er mulig å bli frisk igjen!

Ikke helsevesenet sin fortjeneste 

Det er utfordrende å leve i årevis med langvarige smerter som ingen kan forklare, å prøve å forholde seg til disse smertene i hverdagslivet og i tillegg bli beskyldt for å være hypokonder eller vanskelig pasient. Dette gjør veien tilbake til en god hverdag vanskelig, og de som klarte finne veien tilbake hadde ikke blitt frisk på grunn av behandling gitt av helsevesenet, men på måten de selv hadde tatt tak i situasjonen sin.

Forståelse for påvirkninger

Erfaringene til de som tidligere hadde fibromyalgi har fått Prof. Mengshoel til å forstå hvor viktig det er å se på samspillet mellom symptomene og hverdagen. Ikke bare hvordan symptomene påvirker hverdagen, men også hvordan hverdagen påvirker symptomene.

Egeninnsats med økt kunnskap nøkkelen

Prof. Mengshoel var for noen år siden med på et prosjekt hvor de laget et undervisningsopplegg for pasienter med fibromyalgi. Vesentlig i undervisningen var at pasientene fikk forklart plagene og hvordan dagliglivets stress kunne vedlikeholde dem. Gjennom undervisning og pasienters erfaringsdeling var hensikten å gjøre pasientene oppmerksomme på hvor skoen trykte i deres tilfelle og gjøre noe med det. De som klarte ta til seg ny kunnskap, gjøre endringer i hverdagen og ta mer hensyn til seg selv var de som hadde de beste resultatene.

Ingen quick-fix

Selv om forskningen gir håp er det dessverre ikke slik at det finnes noen quick fix for å bli bedre. Dette er viktig å innse for både den det gjelder, og de som skal gi støtte og hjelp underveis. Det krever tålmodighet fra alle involverte parter. Og det vil være viktig å oppdage egne stresstriggere, for stress er er med på å vedlikeholde eller øke plagene.

Viktig for et godt resultat

Det er derfor viktig å se det som en læringsprosess hvor det å oppdage små fremskritt underveis bidrar til å holde motet oppe. Det er heller ikke slik at det er avhengig av den enkeltes vilje til å bli frisk, men snarere at det er en prosess hvor økt kunnskap om smerte- og stressmestring, sammen med egeninnsats, god støtte og hjelp underveis er viktige faktorer for et godt resultat. 

(Foto: Illustrasjonsbilde - Kilde: https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2023/kan-du-bli-betydelig-bedre-eller-frisk-av-fibromyalgi.html) 

Friskere Hverdag kan hjelpe deg

Har du fibro eller kroniske smerter og ønsker lære hva og hvordan du selv kan påvirke egen hverdag i ønsket retning, da er nettkurset til Friskere Hverdag med personlig oppfølging noe for deg. Book en samtale og finn ut om jeg kan hjelpe deg.

Ja, jeg ønsker å booke en samtale

De er plager alt for mange sliter med i hverdagen og som ødelegger livskvaliteten. Du er kanskje en av dem som har kjent dette på kroppen selv?

Men kan dette være 3 side av samme sak?

JA, det er faktisk tre sider av samme sak!

Nevroplastiske smerter er i grunnen en veldig god beskrivelse på kroniske smerter, men hvorfor sier jeg det?

Da må vi først se på hva selve ordet nevroplastisk betyr, og det er:

“Hjernen sin evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller på bakgrunn av vår atferd, det miljøet vi er i og opplevelsene våre.”  

🤔 Om hjernen og nervesystemet kan endre seg i den ene retningen; til å gi oss stadig mer smerter, hvorfor skal de ikke kunne endre seg i den andre retning også, mot mindre smerter, når endringene kommer av vår adferd, vårt miljø og våre opplevelser? 

De kan det, endres i begge retninger!

Tidligere trodde forskere og fagpersoner at hjernen var et fysiologisk statisk organ på lik linje med en mekanisk klokke slik at den i begrenset grad kunne endre funksjon, samt at den opprinnelige funksjonen til en hjernedel umulig kunne trenes opp igjen dersom den hjernedelen ble skadet. 

Hjernen har imidlertid vist seg å være mye mer tilpasningsdyktig enn vi har trodd, og teorien om nevroplastisitet har nå i stor grad erstattet den gamle teorien. På bakgrunn av dette har vi for eksempel lært at gjennom mye trening kan pasienter som har fått slag i den delen av hjernen som styrer den ene kroppshalvdelens bevegelser og vært så godt som lam på den siden klart å trent seg opp til og gå bortimot perfekt igjen.

Andre igjen, som har mistet språket på grunn av sykdom/skade på den delen av hjernen som styrer talen, har klart å trent seg opp til å kunne snakke igjen.

🤔 Om viktige funksjoner som språk og bevegelse kan trenes opp igjen etter et sykdom/skade, hvorfor skal ikke smerteresponsene og smertereaksjonene til hjernen og nervesystemet vårt også kunne trenes til å endre sine responser til det bedre etter sykdom/skade? 

De kan faktisk det!

Veldig forenklet og direkte oversatt betyr nevroplastiske smerter:

«Smerter vi opplever på grunn av hjernens og nervesystemets oppfattelse og tolkning av det som skjer i oss og rundt oss, og dette er formbart/endringsbart».

Det samme kan sies kroniske smerter; de er også plager vi kjenner i kroppen på bakgrunn av hjernen og nervesystemets vurdering av trusselnivået i oss og rundt oss, og som endres over tid - enten til det verre eller til det bedre. Hvor stress er en kraftig trigger for negative responser.

Hjernen og nervesystemet vårt er i stor grad preget av samspillet vi har med omgivelsene våre, og dette samspillet kan vi  selv være med å påvirke.

Dette er gode nyheter! For det betyr at du selv kan forme/endre mange av de uønskede responsene til hjernen og nervesystemet ditt.

Og det er nettopp dette jeg jobber med;

hjelpe til med å endre uønskede negative responser som kroniske smerter, utmattelse, stress, tankespinn, fibro og nevroplastiske lidelser som ødelegger livskvaliteten din.

• Gå til fanen "Book samtale" - der finner du et gratis minikurs om endring av kroniske smerter + tilgang til å booke en infosamtale med meg, om du har lyst å høre om jeg kan hjelpe deg med dine plager. 

Dette kommer fram i en helt fersk doktoravhandling av Anke Samulowitz ved Gøteborgs universitet i februar i år.

Kjønnsdiskriminering av kvinner med smerter er IKKE greit!

Det minste vi bør kunne forvente er alle blir møtt og behandlet ut fra hvert enkeltes behov uansett om du er kvinne eller mann. Kjønn bør og skal ikke være utslagsgivende for hvordan du med kroniske smerter bli møtt og hvilke hjelp du får.

Smerteforskningen i dag går ut fra at det er biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (BioPsykoSosial-smertemodellen) som sammen påvirker forekomsten av langvarig smerte, og at kun biologiske forskjeller er utilstrekkelige som forklaringer på alle ulikhetene som sees mellom kvinner og menn med smerte.

Den BioPsykoSosiale-smertemodellen (BPS) gjelder for ALLE - både kvinner og menn - og viser hvorfor smerte påvirker oss mennesker så ulikt!

For det er et faktum at vi alle er ulike med ulik bagasje, ulike gener, ulik kultur, ulik sosial stauts, ulik nasjonalitet, ulike erfaringer, ulik oppdragelse, ulike overbevisninger - bare for å nevne noen av ulikhetene. Disse ulikhetene har større påvirkning på smerter enn det kjønnet vårt har.

Fordommer og smerter

Den ferske doktoravhandlingen fordypet seg i 77 vitenskapelige artikler om kjønn og langvarig smerte, og resultatet viste at menn og kvinner får ulike beskjeder:

• Kvinner blir fortalt at de må være forsiktige slik at de ikke får vondt.
• Menn blir fortalt at de må regne med smerter når de gjør tungt arbeid.

Dette avslører en gammeldags forventning til hva et menneske tåler ut fra hvilket kjønn det har.

Disse forventninger skaper forskjeller, og med forventninger mener jeg også ubevisste overbevisninger om gamle «sannheter», slik som kvinner er svakere enn menn, kvinner er mer følsomme for smerter enn menn, kvinner syter mer enn menn, det er naturlig for for kvinnekroppen å ha smerter uten årsak. Mens menn tåler smertene. De har kontroll. De snakker ikke om smertene sine. De holder ut.

Holdningene og kjønnsforventningene nevnt over kom fram i studien.

Underforstått; Kvinner er svak og tåler lite - Menn er sterke og tåler mye.

Begge tilnærmingene til kjønn og kroniske smerter kan være med å øke plagene hos begge kjønn med disse plagene. Og når hver tredje voksen i Norge lever med smerter, hvor noen opplever at smertene kommer og går, mens andre har vondt hele tiden, er smerte noe som må tas på alvor - uavhengig av kjønn.

Hvordan du med kroniske smerter blir møtt og hvilken informasjon og behandlingstilbud du får avgjør utviklingen din - om du blir bedre eller verre.

Alle fortjener å bli møtte med samme respekt, tiltro og tilbud uansett hvilket kjønn de tilhører.

Bevissthet om og anerkjennelse av at det finnes fordommer og forskjellige forventninger relatert til smerte og kjønn er viktig, både i forskning og klinisk praksis, for å motvirke kjønnsskjevhet i helsevesenet og for å sikre en mer rettferdig smertebehandling.

Se hele mennesket, ikke bare kjønnet!!!

Noen ganger kom straffen i form av lynsmerter, andre ganger var det som alle ledd var fylt med sirup og bevegelsene gikk i «slow motion» eller det var bare vondt å bevege kroppen framover om tempoet ble raskere enn rolig gange.

Andre ganger gikk selve løpeøkten fint, men utpå kvelden og de neste to dagene fikk jeg ulidelige smerter, som gjorde at jeg ofte ble sengeliggende i dagevis, og klarte ikke trene på flere uker. 

Jeg var overbevist om at løping ikke var noe for meg! Så det sluttet jeg med.

Slik trenger det ikke være!

3. september i år, 2022, deltok jeg på Trondheim Maraton, hvor jeg deltok i klassen Polestar 10K, som er ei løype på 10 kilometer. 

Siden de to månedene før løpet var preget av influensa og covid, som gjorde at jeg nesten ikke fikk trent noe som helst i juli og august, var jeg spent på hvordan det kom til å gå og hadde derfor korrigert målsetningen; Nå var målet å gjennomføre uten å få negative responser underveis eller dagene etterpå, hvor langt tid jeg kom til å bruke spilte ingen rolle.

Under løpet hadde jeg derfor kun fokus på oppgaven: Gjennomføre på best mulig måte ut fra responsen fra kroppen underveis. 

Kroppen fungerte utmerket under hele løpet. Og til min store glede gjennomførte jeg i tillegg på 67 minutter, personlig beste og langt under forventet tid som var 90 minutter.

Nå var jeg bare spent på hvordan de neste dagene skulle bli. Vil kroppen straffe meg for innsatsen?

Svaret ville jeg få i løpet av de to neste dagene, som erfaringsmessing er tidsrommet eventuelle negative responser kommer. 

To dager senere; kroppen fungerer helt utmerket, kun litt småstøl i lårene, det er alt! 

INGEN unødvendige/unormale negative responer.  Sommermålet 2022 gjennomført og godkjent med «flying colors»!

Et bevis på at det er fullt mulig å trene kroppen til å tåle mer løpebelastning med mindre negative responser, selv om kroppen over lenger tid, selv flere år, har reagert negativt på løping.

Du trenger ingen tunge eller harde treningsøkter for å klare dette. Jeg har det siste året ikke hatt ei eneste hardøkt hvor jeg har slitt meg helt ut. Alle øktene har vært på lav intensitet, noe som har gitt mestringsfølelse og treningsglede hele veien. Best av alt, ingen treningsøkter som har gitt meg unødvendige negative responser.

Løping er i dag en av favoritt-aktivitetene mine, og den treningen som fungerer best mot de kroniske smertene jeg har slitt med i årevis.

1. Bra for hjrnem 

For det første er det utrulig bra for hjernen din. Løping kan forbedre en rekke kognitive funksjoner, slik som blant annet sanseoppfattelse, konsentrasjonsevne, hukommelse og problemløsning. For når du løper gjør du hjernen din i stand til å danne nye nevroner/nerveceller og produsere helsebringende veksthormoner.

 2. Reduserer risk for depresjon 

Jevnlig løping kan redusere risikoen for depresjon, så gjør din mental helse til en prioritet ved å prioritere løping.  For fysisk aktivitet øker mental velvære ved å øke produksjonen av "feel good"-hormoner som øker humøret, er smertedempende og har en positiv effekt på depresjon. Bare 15 minutter om dagen med aktiviteter som gir økt puls - som løping - er nok til å få disse positive effektene.

3. Hjelper mot stress

Hjelper med å redusere stress. Hvis du har en nærliggende frist, kan trening føles som den siste aktiviteten du har tid til, men det kan faktisk redusere stress, klarne hjernen og hjelpe deg å jobbe mer effektivt. Løping forårsaker nemlig frigjøring av humørløftende kjemikalier i kroppen din som kan hjelpe deg til å føle deg mer avslappet, mer fokusert og hjelpe deg håndtere stress bedre.

4. Styrker immunforsvaret

Støtter immunforsvaret ditt. Hvis du ofte får forkjølelse, kan løping bidra til å avverge noen av de irriterende plagene. Moderate nivåer av trening hjelper på sirkulasjon, en løpetur på 15-20 minutter i rolig tempo er nok, noe som igjen kan hjelpe immunforsvaret ditt til å bedre sirkulere antistoffer og hvite blodlegemer.

 5. Bra for lommeboka

Bra for lommeboka. Ikke bare er jogging bra for kropp og sjel, det er også bra for lommeboka di, du trenger ikke betale faste månedsavgifter til et treningsenter (om du ikke ønsker det). Løp helt gratis i en park, på stranden, i fjellet, i skogen eller gatelangs. 

Og husk:

LITE OG OFTE GIR BEDRE RESULTATER ENN MYE OG SJELDEN!

Fyll på med væske og salter etter trening

Når du trener og svetter, mister kroppen viktige kroppssalter – som natrium og kalium – og disse må fylles på igjen. Mange målbevisste idrettsutøvere gjør det til en vane å veie seg før og etter trening for å finne ut hvor mye væske de må fylle på med. For hver kilo du går ned under trening, bør du drikke 2–3 glass med væske (eller ca. 1 liter væske per kilo med vekttap).

Hva bør du drikke etter trening?

Vann fungerer fint når du trenger væske siden du kommer til å spise etterpå – det betyr at du får i deg karbohydrater og natrium (og sannsynligvis kalium) fra maten din. Sportsdrikker er veldig bra. De tilfører nemlig både væske og karbohydrater (noen inneholder i tillegg protein – som kroppen også trenger) men du har også mistet den rette balansen av salter gjennom svette. Dessuten har de vanligvis en mild, søt smak som ofte gir deg lyst til å drikke mer.

Kroppen trenger karbohydrater etter trening

Etter en hard treningsøkt har kroppen forbrent en god del karbohydrater – den viktigste energikilden som holder musklene dine i gang – og det er viktig å fylle opp tanken så fort du kan. Den anbefalte mengden er ca. 1,4 g karbohydrat per kilo kroppsvekt (eller 0,6 g karbohydrater per pund kroppsvekt).

Det vil si ca. 100 gram karbohydrat for en person som veier 75 kg. Sunne karbohydrater som frukt, fullkorn og de naturlige karbohydratene i meieriprodukter, er et godt utgangspunkt for et mellommåltid etter trening.

Kroppen trenger proteiner etter trening

Litt protein er viktig for restitusjonen også, siden det stimulerer muskelreparasjon og -vekst etter at du har trent. Det skal ikke så mye til – ca. 10 gram protein er nok. Det ideelle måltidet eller mellommåltidet etter trening inneholder en kombinasjon av sunne karbohydrater og proteiner. Det er derfor idrettsutøvere ofte spiser mat som fullkornsbrød, en skål med yoghurt og frukt, en proteinshake laget med melk og frukt, eller spesielt formulerte restitusjonsdrikker.

Tvil om fremtiden og bedre dager er en trigger for økning av frykt-, uro- og bekymringstanker rundt smertene. 

En faktor som kan være med på å roe ned frykt-, uro- og bekymringstanker rundt smertene og gi mindre smerter er trygghet, som igjen kan gi håp om bedre dager.

"- Lær å lev med det"

Jeg snakker med mange som har kroniske smerter ingen finner noen årsak til. Likevel er smertene så sterke at de har ødelagt livskvaliteten. Overraskende mange, meg selv inkludert, har fått beskjed om at det finnes ikke noe fysisk galt som forklarer smertene, så det er bare å lære seg og leve med dem, for det er ingenting som kan gjøres for hjelpe!

Hva gjør en slik beskjed for en som har fått hverdagen ødelagt av langvarige smerter, utmattelse eller sterke negative responser fra kroppen? 

For min del, og de fleste av de jeg snakker med i jobben som smertemestringscoach, opplever at det fjerner alt håp om å få tilbake livskvaliteten, fjerner alt håp om bedring.

Veldokumentert

Nå er smerte personlig, den er individuell for hver og en som har den. Årsakene og bakgrunnen for smertene er like forskjellige som vi er. 

Men det finnes veldokumentert vitenskapsbasert generell kunnskap om hva smerter er, hvordan de fungerer og hvordan det er mulig å endre langvarige smerter i positiv retning. 

Må tilpasses

Utfordringen er at det ikke finne ÈN fasit, ETT svar som passer for alle. Den generelle smertekunnskapen må tilpasses individuelt til hver og en med langvarige smerter. 

Hva som trigger mine smerter negativt trenger ikke påvirke dine på samme måte. Og de løsningene som fungerer på mine smerter, trenger ikke fungere på dine - og omvendt.

Men det som er sikkert, er at troen på at det finnes løsninger som gir bedring har positiv effekt på oss alle, mens tvil har en negativ effekt på oss alle!

Håpløshet 

I mine møter med andre som i mange mange år har slitt med kroniske smerter er det nettopp mangel på håp de har til felles. De tviler på det er mulig å få tilbake livskvaliteten i hverdagen sin.

Jeg ikke bare tror på at det er mulig å få tilbake livskvaliteten, jeg VET det er det. Både ut av personlig og faglig erfaring!

Det er mange som kunne hatt mye bedre dager, men som ikke våger tro på det er mulig. Når tvilen er større enn troen gir det håpløshet, som vedlikeholder eller øker plagene.

Har du tro på at situasjonen kan endre seg til det bedre gir det håp bedre dager. Men tro alene er ikke nok. Det må handling til. Noe som vil hjelpe deg med det er søke oppdatert kunnskap om smerter og smerteforståelse.

Smertekunnskap gir trygghet, og trygghet er en viktig faktor for å roe ned både smerter og frykt-, uro- og bekymringstanker rundt smertene. 

Ved å studere PET bilder av hjerner til pasienter med fibromyalgi, har forskere fra Massachusetts General Hospital i USA, og Karolinska Institutt i Sverige, avdekket at en forhøyet glial aktivering i hjernen har en sammenheng med utmattelsen mange med Fibromyalgi sliter med.

I 2018 har forskerne for første gang dokumentert at betennelse i hjernen hos pasienter med fibromyalgi. Det finne i dag ingen gode behandlinger for fibromyalgi, så det å finne en potensielt mål for en behandling, kan føre til at det utvikles innovative og mer effektive behandlinger for denne pasientgruppen.

Å finne objektive neurokjemiske endringer i hjernen hos de som lider av fibromyalgi, bør hjelpe til med å redusere stigmaet og skepsisen de som lider av sykdommen møter, hvor de ofte opplever å bli fortalt at symptomene deres er ren innbildning, og at det egentlig ikke feiler de noe, bare for det ikke til nå har vært mulig å finne noe ved røntgen eller blodprøver.

På det kombinerte MR og PET bilde som forskerne har brukt, lyser enkelte områder i hjernen opp hos pasienter med fibromyalgi. Noe som ikke skjedde hos de friske deltakerne i kontrollgruppen. I disse områdene har forskerne funnet økt aktivering i gliacellene.

Sykdommen kjennetegnes av symptomer som inkluderer kroniske smerter, søvnproblemer, utmattelse, problemer med å konsentrere seg og vanskeligheter med å huske.

Forskerne antyder at en neurobetennelse kan ha en betydning for sykdommen, sammen med forhøyede nivåer av betente proteiner i cerebrospinalvæsken. Men ingen tidligere studier har vist en direkte visualisert neurobetennelse hos fibromyalgipasienter.

Resultatene både fra USA og Sverige viste begge en signifikant større aktivet i gliacellene i flere av hjernens regioner hos pasientene med fibromyalgi, enn det gjorde hos deltakerne i kontrollgruppen.

Til studien

Det finnes fortsatt leger som sier sykdommen er tøys, eller som tror at det sitter i hodet på den som er rammet. Leger og andre som sier eller tror dette er faglig utdatert, og mangler forståelse for hva fibromyalgi er. Å se på fibromyalgi som en psykisk tilstand, som enkelte har gjort tidligere, er gammeldags.

Norsk studie

En som både følger med, holder seg oppdatert og er ledende innen ny kunnskap om blant annet smerter og fibromyalgi er Egil Andreas Fors ved NTNU. Han er Professor/overlege dr med, spesialist i allmennmedisin og psykiatri og leder av Norsk forening for Smertemedisin. Han er også en av forfatterne bak den nye norske studien om fibromyalgi som ble publisert i Scandiavian Journal of Pain i juli i år.

Vet bedre

Det har tidligere vært mye sprik og utydelighet i diagnostisering av fibromyalgi-pasienter. Fibromyalgi er ikke bare følsomhet for trykk og smerter. Det inneholder mer. Fibromyalgi er en tilstand hvor du har økt følsomhet i nervesystemet. Dette er mekanismer som leger og forskere forstår bedre nå enn før. I dag vet oppdaterte leger at sykdommen ikke sitter i ledd eller muskler. De vet at det ikke er psykatri. De vet at det ikke er innbilning fra pasienten sin side, men en endring i regulering av smerte i nervesystemet.

Flere diagnoser samtidig

Nytt er at fibromyalgi ikke nødvendigvis er en eksklusiv diagnose, men at den også kan være i tillegg til andre sykdommer, som for eksempel leddgikt. Tidligere har diagnoseringen vært enten leddgikt eller fibromyalgi. Slik er det ikke lenger, den ene sykdommen utelukker ikke den andre. Du kan ha begge diagnosene på samme tid, men du skal ikke ha samme medisin for de to diagnosene.

Ingen er like

Sykdommen rammer forskjellige personer ulikt. Noen kan ha milde symptomer, mens andre har mer alvorlige. Derfor et det viktig at behandlingen tilpasses hver enkelt. Og noe av det viktigste som har kommet fram i den norske studien er at fibromyalgi trenger riktig behandling tilpasset hver enkelt.

Stor internasjonal interesse

Fra å være ansett som en ikke-sykdom, hvor mange pasienter kunne oppleve at legen viste liten interesse for årsak og plagene fibromyalgi medførte, har dette snudd. I dag er det stor interesse i det internasjonale miljøet innen smerteforskning for å finne svar på mekanismene bak den økte følsomheten for smerte fibromyalgi forårsaker. Noe som vil hjelpe med å snu stigmatiseringen og mangel på forståelse for sykdommen mange i dag opplever.

Aksept av smerte påvirker

En av konklusjonen i den nye studien om fibromyalgi er at å akseptere tilstanden og smerten er viktig. Aksept spiller en nøkkelrolle for å bedre funkskjonsnivået i hverdagen, for mestre smertene bedre og øke livskvaliteten. Ignorering eller frykt for smertene vil kunne gjøre smertene verre for den som lever med denne sykdommen. Her kommer smertekunnskap inn som et viktig verktøy. Med kunnskap om smerte, hvordan den påvirker og kan påvirkes, vil livet med fibromyalgi kunne bli både lettere og mindre smertefullt å leve.

Til studien

1. Hold hodet kaldt.

Ikke tenkt et verste, men ha tro på at det ordner seg.

2. Beveg deg mest mulig.

Tøy grensene litt, men lytt også til kroppens signaler.

3. Søk rett kunnskap og hjelp

Finn en behandler som er oppdatert på den siste utviklingen innen smertekunnskap.

Du bør med de fleste skader merke en relativ hurtig forbedring. Det betyr, at hvis du går 1 gang i uken i 4 uker uten forandring, bør du overveie om behandlingen faktisk hjelper, så fremst du har fulgt rådene til behandleren og ikke utsatt deg selv for situasjoner som gjør skaden din verre.